Sunday
Feb192012

Voldtekt vises ikke på utsiden

Av Grete Kvalheim, initiativtaker for Ta ansvar

Det er ingen som går rundt og tror at de skal oppleve å bli utsatt voldtekt. Det er ikke noe man kan forberede seg på. Og når det har skjedd, er det en så grusom opplevelse at mange reagerer med fornektelse; de klarer rett og slett ikke å ta det inn over seg. Voldsomme følelser settes i sving, og man gjør alt man kan for å forsøke å glemme det som har skjedd. Klær og sko man hadde på seg under overgrepet, blir vasket på kokvask, gitt bort til venninner, kastet, ja til og med brent for å kvitte seg med alt som minner om overgrepet.

Det er ikke funnet opp ord som beskriver hvordan du har det når du tror at du skal dø. Det er rett og slett umulig å forklare hvor redd du var, til en person som ikke har opplevd det samme. Samtidig oppleves det enormt frustrerende at det ikke er noen som fatter og forstår hva du har gjennomgått. Mange tror at andre må kunne se på dem at de har blitt voldtatt. Noe så grusomt må jo vise på utsiden? Foreldrene, søsken, lærerne, venninnene - de må jo kunne se det på meg? tenker de. Seksualitet er vanskeligere enn vold. Voldtekt vises ikke på utsiden.

Å bli utsatt for en voldtekt er en katastrofe for den som opplever det. All skam- og skyldfølelsen som ofte oppstår i etterkant, gjør det ikke lettere å håndtere. De aller fleste jeg har vært i kontakt med, har vært veldig opptatt av å skjule at de vært utsatt for en voldtekt, og brukt enorme krefter på det. Krefter de i stedet kunne brukt på å bearbeide hendelsen og forsøke å bygge seg opp igjen.

En voldtekt er en traumatisk opplevelse. Plutselig og uten forvarsel opplever du å bli utsatt for en alvorlig trussel for å miste livet eller bli utsatt for en alvorlig skade. Et slikt traume innebærer alltid at du utsettes for forskjellige sanseinntrykk. Det kan være spesielle lukter, lyder eller smaker som du knytter til voldtekten. Mange som har blitt utsatt for voldtekt, forteller hvordan lyden av en spesiell sang på radioen uten forvarsel kan sette dem rett tilbake til overgrepet som skjedde for mange år siden. Det kan være smak av jordbær med fløte, lukten av fyr på peisen, etterbarberingsvann eller som lille Lina, et incestoffer, fortalte: Lyden av en mynt som legges på bordet, gjorde henne kvalm. Pappaen hennes la alltid en tikrone på nattbordet etter at han hadde misbrukt henne.

Under selve overgrepet oppstår ofte et kaos av forskjellige reaksjoner. Du kan legge merke til bitte små detaljer, som at overgriper har en føflekk på kinnet, at han har en spesiell T-skjorte på seg, at døren er rødmalt, at telefonen ringer med en spesiell ringetone.

Men de aller fleste husker lite eller ingen ting fra selve voldtekten, spesielt i de tilfellene der det har vært misbrukt alkohol eller narkotika, eller der noen har puttet partydop i drinken. Har man vært ruset, har man også vært dårligere rustet til å forsvare seg enn om man hadde vært edru. I de tilfellene der det har vært en overfallsvoldtekt med ukjent gjerningsmann, er det svært mange som ikke husker hvordan han så ut.

Dessverre velger altfor mange voldtektsofre å ikke betro seg til noen. Det kan ta svært lang tid før man klarer å betro seg til venner, familie eller andre personer man fØler at man kan stole på. Det er det verste du kan gjøre. Ikke gå alene med alle tankene! Mange av dem som har tatt kontakt med meg, har fortalt at jeg er den eneste som vet om den grusomme hemmeligheten de bærer på.

Det kan være en god idé å be en person du stoler på om å hjelpe deg med å fortelle, for eksempel en lærer, håndballtrener, dirigenten i koret, ungdomspresten eller helsesøster. Ofte kan dette vise seg å være en person som kan være en mye større ressurs og støtte enn du først hadde trodd.

Det tar som regel ikke lang tid før konsentrasjonsproblemene dukker opp, og man kan få store problemer på skolen. Man ligger våken store deler av natten, grubler og tenker triste tanker. Og når man endelig til slutt sovner, bråvåkner man igjen av fryktelige mareritt. Dermed møter man uopplagt og sliten på skolen og orker ikke å konsentrere seg om lekselesing og forberedelser til prøver og eksamener. Flinke elever kan oppleve at karakterene stuper og fraværet øker, og både foreldre og lærere kjefter.

Kjære, snille deg - hvis du sliter etter å ha blitt voldtatt; snakk med en av lærerne dine som du stoler på! Fortell dem hva som har skjedd, og be om hjelp! Jeg kjenner til en rekke flotte løsninger som lærere rundt omkring i landet har bidradd med for å tilrettelegge for elever som sliter på denne måten, for eksempel for dem som ikke orker å ha gym, svømming eller å dusje i sammen med de andre i klassen. Helsesøster kan også være utrolig god å snakke med. Alt er mulig, du må bare tørre å ta det første skrittet ved å betro deg om voldtekten og be om hjelp!

Husk: Du må aldri, aldri gi opp! Vær modig og sterk, ikke la andre knekke selvtilliten din. Du er verdifull! Noen er glad i deg! Søk informasjon og hjelp. Våg å fortelle og betro deg, ikke gå alene med alle de triste tankene. Ikke la angst og depresjon ta overhånd. Enten du er gutt eller jente, kvinne eller mann, ikke tro at du er alene om å ha opplevd voldtekt. Det er du dessverre ikke.

Snakk, snakk, snakk - det hjelper! Reaksjoner etter en voldtekt skal snakkes i hjel, ikke ties i hjel.

Det hjalp meg, da kan det hjelpe deg også!

Beste hilsen Grete Kvalheim

grete@taansvar.no

 

Det er viktig å søke kunnskap og informasjon når man har vært utsatt for en voldtekt.

Alt dette, og mye mer, kan du lese om i boken «Hjelpe meg!» En bok om voldtekt.