Thursday
Feb162012

Bistandsadvokatens rolle og oppgave

Av Hege Salomon, Advokat

Hege Salomon, AdvokatDersom du har vært utsatt for voldtekt eller annet alvorlig seksuelt overgrep, har du krav på å få oppnevnt en bistandsadvokat for å ivareta dine interesser. Bistandsadvokaten skal være en støtteperson i tillegg til å være din advokat.

Bistandsadvokaten er en advokat som blir oppnevnt av retten for å ivareta offerets/fornærmedes interesser i en straffesak. Det er ikke riktig å si forsvarer for fornærmede slik enkelte gjør. Bistandsadvokaten blir oppnevnt av retten i hver enkelt sak, slik forsvareren blir for tiltalte.

Forsvareren skal ivareta tiltaltes interesse i straffesaken, og aktor er påtalemyndighetens representant som skal f&oslahs;re saken for staten. Det er aktor som skal føre bevisene knyttet til skyldspørsmålet for retten. I voldtektssaker er det en statsadvokat som er aktor.

Fornærmede er et juridisk begrep for offeret for den straffbare handlingen. Som fornærmet har man flere juridiske rettigheter enn andre vitner.

Det er det offentlige som betaler for bistandsadvokatens arbeid, uavhengig av inntekt og formue. Bistandsadvokaten skal gi deg hjelp og støtte etter overgrepet, særlig i forbindelse med politiavhør, etterforskning og under rettssaken dersom saken kommer så langt. En annen viktig oppgave for bistandsadvokaten er å fremme erstatningskrav i saken, enten i rettssaken eller via kontoret for voldsoffererstatning.

Mens aktor (politijuristen) plikter å være objektiv i sine vurderinger og legge vekt på både det som taler mot og for tiltalte, stilles ikke de samme krav til objektivitet hos bistandsadvokaten. Bistandsadvokaten er kun advokat for fornærmede og behøver ikke å ta hensyn til den tiltalte i saken, annet enn at man alltid som advokat har en plikt til å fremme rett og hindre urett.

Du skal ikke være redd for å kontakte bistandsadvokat, de fleste advokater er glad for alle nye oppdrag uansett om de har mye å gjøre.

Selv om voldtektsofres stilling i rettsprosessen har blitt betydelig styrket i løpet av de siste årene, er situasjonen for disse sakene langt fra fullkommen. Politiets etterforskning og prioritering av voldtektssaker er etter min mening ikke god nok i mange av sakene jeg har hatt. Det er særlig et problem at det tar lang tid før det fattes påtalemessig avgjørelse i sakene. Dette har sammenheng med de ressurser politiet har til rådighet, men det handler også om holdninger til disse sakene. Dersom voldtektssaker hadde vært etterforsket på lik linje med drapssaker, ville vi hatt en langt høyere oppklaringsprosent.

Undersøkelser tilsier at det er flere grunner til at mange kvier seg for å anmelde en voldtekt. Noen har ikke tillit til politi og rettsvesen. Flere kjenner overgriper fra før og kvier seg av den grunn for å anmelde, mens andre er redd for represalier. Noen ønsker ikke å forholde seg til voldtekten i det hele tatt, og vil prøve å fortrenge det de har vært utsatt for.

Bistandsadvokaten vil forklare deg om rettsprosessen og beviskrav. Det er dessverre slik at mange voldtektssaker henlegges og en del anmeldte overgripere frifinnes i retten. Det er anslagsvis kun ti prosent av anmeldte voldtekter som fører til fellende dom.

Man bør derfor ha en realistisk holdning til om en anmeldelse vil ende i fellende dom. Når det er sagt, synes jeg det er viktig å være bevisst på at et seksuelt overgrep er en svært alvorlig straffbar handling, og det bør i utgangspunktet være en samfunnsplikt å melde fra til politiet om slike straffbare handlinger. Ved å anmelde forholdet kan man hindre at fremtidige overgrep blir begått. Noen har hatt negative erfaringer med politiet eller tror at politiet ikke vil tro på dem. Min erfaring er at politiet vanligvis tar disse sakene svært alvorlig.

Mange ønsker nok å unngå å tenke på voldtekten. Man vet at dersom man anmelder blir man tvunget til å tenke gjennom det som har skjedd, og da er det kanskje enklere å prøve å fortrenge det man har opplevd. For de aller fleste er ikke det noen lur strategi for å komme seg videre. Mange av mine klienter opplever at man ved å anmelde overlater ansvaret for saken til politi og påtalemyndighet, og at man samtidig kanskje kvitter seg med noe av den skyld- og skamfølelsen mange opplever.

Selve prosessen med å anmelde og eventuelt forklare seg i retten kan faktisk være en bearbeiding og en slags terapi for fornærmede.

En henleggelse kan for mange fremstå som et nederlag. Det mener jeg det ikke bør være. En sak som er henlagt, kan tas frem igjen hvis det fremkommer nye opplysninger. En henlagt sak vil være registrert i politiets register, slik at man vil se at vedkommende er anmeldt dersom det skulle dukke opp fremtidige tilfeller. Det kan også nevnes at man kan søke om voldsoffererstatning til tross for at saken er henlagt.

Dersom du bestemmer deg for å anmelde, har du rett til å ha med deg bistandsadvokat i avhøret som finner sted når du skal inngi anmeldelse. Når man skal anmelde en alvorlig overgrepssak, gjøres dette ved at man forklarer seg om overgrepet til politiet. Det er vanlig at bistandsadvokaten bestiller time til dette, og du kan som fornærmet vente med å forklare deg i saken til bistandsadvokaten har anledning til å bli med.

Det å ha med seg bistandsadvokat på et slikt avhør kan være til hjelp og støtte. Det kan føles trygt å ha med seg advokaten som støtteperson. I tillegg kan bistandsadvokaten få frem poenger som kan være av betydning i retten.

Bistandsadvokaten skal normalt vente med å stille spørsmål til etterforsker er ferdig, og det er viktig at fornærmede gis anledning til å forklare seg fritt først. Ofte vil det være slik at advokaten kjenner saken godt og har behov for å stille supplerende spørsmål til slutt.

Bistandsadvokaten kan under avhøret av fornærmede eller senere foreslå etterforskningsskritt. Det kan være avhør av vitner, innhenting av dokumentasjon, videoopptak og annet.

Alle som er advokater, kan i prinsippet oppnevnes som bistandsadvokater. På advokatforeningens og juristforbundets hjemmesider kan du finne advokater som selv har oppgitt at de ønsker å jobbe som bistandsadvokat. De fleste som står på denne listen, har relevant erfaring, men det stilles ingen spesielle krav til de advokatene som er registrert der. Se www.jus.no.

Når du har funnet navn og telefonnummer til advokaten du ønsker, kan du bare ringe. Dersom det er en akutt situasjon, kan du også ringe på kveldstid eller i helgen. Hvis du har telefonskrekk, kan du sende en e-post eller en tekstmelding. De fleste advokater bruker mobilen som verktøy og er innstilt på å få slike telefoner. En annen ting er at man kan ha et ønske om å skjerme sin fritid dersom det ikke haster. Da kan e-post eller sms være løsningen.

 

Det er viktig å søke kunnskap og informasjon når man har vært utsatt for en voldtekt. Alt dette, og mye mer, kan du lese om i boken Hjelpe meg! En bok om voldtekt.